Den isblå samlingen

Jeg sitter her og reflekterer litt mens vi holder på med innspurten: dialogseminarmetoden. Dere sitter i grupper og for meg ser det ut som om dere har gode diskusjoner rundt tekstene. Jeg er spent på hvilke tilbakemeldinger dere vil gi? Gir dette dere noe av den samme opplevelsen som jeg har hatt?

Vi starter med din tekst. Hvordan var det å jorde teksten i forhold til eget liv? Fikk du assosiasjoner? Mange, få? Så skulle du ta tak i noe fra dine notater og gå videre. Hvordan opplevde du det?

Samtalen i gruppa - hvordan føltes det å lese teksten og la teksten stå for seg selv? Hvordan var diskusjonene i gruppa? Hvordan vil du karakterisere dem? konkrete....? engasjerte de, var de nære...

Oppsummering: Kan man si at tekstene og samtalene var med på å "fremkalle" bilder fra eget liv, fra egen praksis, at de satte ord på noe som vi vanligvis ikke snakker så mye om; at det ble fruktbare diskusjoner om vesentlige spørsmål?

Kan dette være en metode som dere kan bruke sammen med kolleger, på team eller...når dere skal gå inn i et nytt satsingsfelt, f.eks mobbing. En metode for å få opp erfaringene som medlemmene i teamet sitter med, og slik få tilgang til hverandres erfaringer og kompetanse på området før dere begynner å arbeide. Kan dette være en vel så viktig måte og starte og strukturere arbeidet med mobbing på?

Pi@tle.