Den siste refleksjonen…
Sitter på toget ned fra Dombås og tanken slår til meg med all sin kraft; jeg er i ferd med å skrive ned den siste LÆRNOTO-refleksjonen. Litt rart og litt vemodig! Kanskje spesielt etter alle talene i går. Det hadde jeg ikke venta meg! Det var svært hyggelig samtidig som det førte til et fouks på meg som kanskje skygget over det faktum at det vi sammen har skapt; LÆRNOTO snart er over. Forhåpentligvis vil de fleste av dere bli med over i LÆRNOTRE og løfte nettverket til nye høyder for det er kraft i nettveket! Så det får være en trøst.

Jeg har reflektert litt rundt dialogseminaret i går. Jeg tror at slike refleksjonsprosesser kan benyttes på mange måter. Den mest nærliggende er kanskje at en impulstekst eller som i dette tilfellet en video gir impulser til å diskutere viktige temaer. Metoden forplikter den enkelte til å tenke gjennom noen problemstillinger på forhånd og det gir grunnlag for en dypere og kanskje mer forpliktende diskusjon enn det ellers hadde blitt. Likevel tror jeg at metodens virkelige styrke ligger på et annet plan: å skape kontakt med egen erfaring, egne tanker, eget levd liv… Vi lever (tror jeg) ofte våre liv på omgivelsenes premisser – vi er vant til at kunnskapen, den viktige erfaringen kommer utenfra (en plattform for autorisert og generalisert kunnskap), og vi prøver selv å opptre på den måten eller på den banen. I virkeligheten sitter vi som enkeltindivider på en ufattelig mengde med praktisk kunnskap og erfaring – taus og uttalt - som er minst like viktig som den ”autoriserte” kunnskapen. Tanken er at vi skal få kontakt med og løfte fram denne kunnskapen ved hjelp av metodikken og tenke nye tanker som vi ikke har tenkt før og se nye sammenhenger. Det handler om å bruke et jeg-perspektiv i teksten og diskusjonene mer enn å kommentere tankene bak filmen eller teksten til Eidvåg. Hente fram erfaringer fra eget liv, erfaringer fra klasserommet eller lærerværelset.

Et eksempel: Da jeg var på rekruttskolen på Gardermoen var det en medsoldat som skilte seg litt ut. Jeg snakket en del med ham, men jeg turte ikke å stå opp og forsvare ham da han ble mobba av medsoldatene. Dermed ble jeg jo stilletiende en del av mobberne og hos meg er det et av de få minnene som sitter igjen fra Rekruttskolen. Denne hendelsen (lenge før internett- og mobilmobbingens tid) kunne jeg velge å gå dypere ned i å skrive en tekst om. Jeg kunne vri og vrenge litt på den, prøve å kjenne på ulike følelser, knytte den sammen med andre hendelser og ved hjelp av dette både finne ut noe mer om meg selv og om mobbing. Hvorfor turte jeg ikke å stille opp? Var jeg redd for å bli mobba selv? Litt ubehagelige spørsmål – spørsmål som er tette på meg, som angår meg og som er langt unna de generaliserte spørsmålene der ute… Samtidig er det jo litt farlige spørsmål. (Har jeg kommet lengre på dette området i dag?) Klarer vi en slik prosess tror jeg også at vi kommer lengre og blir friere som mennesker…. Her ligger det et stort potensiale
Det får bli min refleksjon så langt. Så kan jo du reflektere rundt dine refleksjoner og refleksjonene i gruppa. Jeg tar gjerne mot kommentarer. Jeg synes dette er fryktelig spennende, og at det ligger et stort potensiale her.


Til slutt LYKKE TIL VIDERE. Jeg vil følge med dere, men på distans!
Ps. En av de som har skapt Dialogseminarmetodikken har også skrevet boka ”Om att skriva i hop sig” om de mulighetene til nye tanker og større forståelse av en selv som ligger i å reflektere runt og skrive fortelling(er) om eget liv…

Refleksjoner etter den kulturelle samlingen
For en glede: de fleste har reflektert på bloggen etter samlinga og det innen et døgn!! Hva kan glede en refleksjonist mer enn det...?

Ellers synes jeg at det var en flott samling- rammen runt; Granavolden skapte jo et skikkelig sus. Liv Kari og Nina hadde laget et flott program og fått tak i gode foredragsholdere som "smittet" av med sitt engasjement, sin seriøsitet i forhold til eget område og stor formidlingsglede- og evne! Tusen takk! (Fikk ikke uttrykt det klart nokpå min ekspress-avslutning i går. Heldigvis rakk jeg toget....)

Ellers synes jeg at flere og flere bidrar og er aktive på samlingene. Vi har blitt mye varmere i trøya, og dette begynner nå å fungerer slik Pia og jeg hadde håpet på innledningsvis; vi deler (program, erfaringer, nyheter - som vidunderboksen fra BETT og den sammensatte teksten), mange bruker nettverkets ressurser og mange har tanker om veien videre. Det er jo vårt nettverk som vi alle må være med på å forme. Jeg ser at det tar tid og at det er en terskel å komme over for at man skal komme dit. Samtidig er det mer krevende å være en aktiv deltaker som skal være med å forme og bidra. Oftest er det enklest å lene seg tilbake og å få det servert, men utbyttet blir ikke så stort.

Det blir trist å forlate dere på Dovre-samlingen, det er helt sikkert!

Hilsen
Atle

En fellesrefleksjon etter den isblå samlinga fra Pia og Atle

Det ble etter vår mening to dager med mye bra innhold, ikke minst takket være alle dere nettverksdeltakere. Her var det mye entusiastisk jobbing og deltakelse i det felles rommet - utrolig kjekt å være vitne til for oss som nettverksledere. Det varmer å oppleve at dere jobber så godt hver for dere, og sammen! "Je kjenner lukta ta gull" som det heter i reklamen om skigutta og SAS.... Det er ikke så lett å sette fingeren på hva som er i ferd med å skje, men det er sikkert flere forhold som spiller inn..

Vi hadde en stille stund på Vinstra etter samlingen og konkluderte med at det har skjedd noe med nettverket i løpet av de siste samlingene. Vi opplever at nettverket er koblet tettere sammen, det skjer tilsynelatende litt mer mellom samlingene med egne prosjekter, dere bruker hverandre mer inn i eget prosjekt, det er mange flere som kommer med ting de ønsker å dele med gruppa, flere som tar ordet, flere som bidrar, og ikke minst det at dere inviterer nettverket til egen skole og kommune. Det virker som om vi nå kan bruke tiden mer på å arbeide når vi er sammen, enn å bli kjent. Dette er en utvikling vi må bruke for alt den er verd!! Hva synes dere? Er dere enige i vår opplevelse av utviklingen?

Når dere nå får summet dere litt venter vi i spenning på refleksjoner på bloggen fra den isblå samlingen….som vi avtalte avslutningsvis.

Pi@tle

Den isblå samlingen

Jeg sitter her og reflekterer litt mens vi holder på med innspurten: dialogseminarmetoden. Dere sitter i grupper og for meg ser det ut som om dere har gode diskusjoner rundt tekstene. Jeg er spent på hvilke tilbakemeldinger dere vil gi? Gir dette dere noe av den samme opplevelsen som jeg har hatt?

Vi starter med din tekst. Hvordan var det å jorde teksten i forhold til eget liv? Fikk du assosiasjoner? Mange, få? Så skulle du ta tak i noe fra dine notater og gå videre. Hvordan opplevde du det?

Samtalen i gruppa - hvordan føltes det å lese teksten og la teksten stå for seg selv? Hvordan var diskusjonene i gruppa? Hvordan vil du karakterisere dem? konkrete....? engasjerte de, var de nære...

Oppsummering: Kan man si at tekstene og samtalene var med på å "fremkalle" bilder fra eget liv, fra egen praksis, at de satte ord på noe som vi vanligvis ikke snakker så mye om; at det ble fruktbare diskusjoner om vesentlige spørsmål?

Kan dette være en metode som dere kan bruke sammen med kolleger, på team eller...når dere skal gå inn i et nytt satsingsfelt, f.eks mobbing. En metode for å få opp erfaringene som medlemmene i teamet sitter med, og slik få tilgang til hverandres erfaringer og kompetanse på området før dere begynner å arbeide. Kan dette være en vel så viktig måte og starte og strukturere arbeidet med mobbing på?

Pi@tle.

Refleksjoner etter den røde samlingen Denne gangen har Pia og jeg skrevet en felles refleksjon. Den har vi lagt ut som et åpent dokument på docs.google.com. Dette er et smart nettsted for egne dokumenter (eller elevenes), for publisering av dokumenter eller for deling med andre (inviterer inn - lukket for andre). Du finner dokumentet her. Kommentarer kan du skrive nedenfor som vanlig. Hilsen pi@tle

Gule refleksjoner
Først av alt vil jeg si at jeg opplevde samlingen som en veldig hyggelig samling med god stemning i hyggelige omgivelser. Jeg følte at alle bidro, og at dere deltok i diskusjoner og gruppearbeid med iver og lyst. Jeg ble spesielt glad for innspillene fra Hammartun og NAus. Det er så deilig når noen trer fram og ønsker å bidra! NAus tok flere inisiativ og ønsker oss velkommen til en rød samling i Valdres i september. Vegard fortalte så godt om blogging og refleksjon - bedre enn jeg kunne ha sagt det sjøl. Det ligger en kraft her... Etnedal skole stiller spørsmål ved om blogging (tolker det som skriftlig refleksjon) er så viktig. Ja, jeg føler kanskje at flere ikke mener det...? At refleksjon i allfall bare er noe som man kan drive med hvis man får tid... (og det får man jo aldri...). Dere vet hva jeg mener, og jeg kan vel ikke si annet enn: sett deg ned og prøv sjøl. Driv med litt "dyptenking" rundt det vi holder på med... Hvilke tanker gjorde du deg underveis i samlingen? Hva betyr det vi holder på med for deg og ditt arbeid på din skole...? Hvordan kan du komme deg videre (alle kan det, sies det...). Refleksjon skaper økt bevissthet etter min mening, og det er forutsetningen for endring... Hvordan kan man ellers få til endring?

Jeg opplever samlingene som ganske hektiske. Jeg får ikke tatt opp alt det jeg ønsker, og føler kanskje også at noen av dere brenner inne med ting. Jeg tror feks. ikke at alle behersker bloggingen, og føler ikke at jeg har fulgt dere godt nok opp. Kan ikke dere som har problemer kontakte meg via epost eller tlf. 90 03 97 67 (ikke uke 17 for da er jeg på ferie i Lisboa, heldige meg!). Jeg har heller ikke fått registrert alle epost-adressene på alle skolene. Det skaper problemer når jeg skal sende ut informasjon neste gang... Det må jeg gjøre noe med. Mail kommer..

Ellers: jeg er også i skvis av tidsklemma. Flakser fra det ene prosjektet til det andre og tilbake igjen. Det er stressende, og det er ofte mye som skal gjøres samtidig... Jeg ønsker bla. å legge ut bilder fra sist samling. Skal se om jeg rekker det før jeg drar til Lisboa. Den som går inn på bloggen (larnoto.typepad.com) får se...

Ha en fin dag!
Hilsen
Atle

Refleksjon fra løvetannsamlinga
En dag går alt for fort…! Ingen oppsiktsvekkende påstand. Likevel synes jeg at vi rakk mye i dag. Etablering av undernettverk, diskusjon rundt eget prosjekt, digitalt drops om blogging fra Nord-Aurdal (hvor jeg lærte mye nytt som jeg gleder meg til å kikke på), bruk av MovieMaker og Audacity (takk enda en gang til Kjetil) til å lage sammensatte tekster med litt diskusjon rundt vurdering og veien videre. Samtidig var det mye vi ikke rakk:

- fortelle at man kan finne mye interessant stoff om sammensatte tekster ved å google – bla. en presentasjon av Calle Dons (kapasitet på området fra Høgskolen Sør-Trøndelag)…, et kapittel fra en ny lærebok fra Damm…
- diskutere bruken av sammensatte tekster i ulike fag; til presentasjon av prosjekter med ulike temaer, ulike former for sammensatte tekster (nettsider, blogger, videopodcast…)
- opprette en blogg for deling og diskusjon om sammensatte tekster. Var ikke helt klar for jeg sliter med et problem: jeg ønsker å invitere dere inn som medforfattere i Typepad slik at dere kan lage innlegg (posts) og ikke bare kommentere mine. Skal være mulig - noen som har noen tips….?
….

Jeg var ganske svett til slutt og glad da jeg kunne synke ned i togsetet og la NSB la tankene fly på vei til Oslo… Jeg driver ikke med LÆRNOTO eller noe som ligner på heltid. Det er derfor på ingen måte noen rutineoppgave. Jeg er levende opptatt av skole og IKT og tror at det har mye å tilføre skolen (og at det handler om mye mer enn at elevene skal ta i bruk nye verktøy for å gjøre det samme – se en liten tekst jeg har laget om det). Jeg gleder meg til å møte dere, men er spent på forhånd. Formen med mye samspill er krevende og krever jo samspill, hvis ikke faller det hele dødt til bakken, og jeg skrumper inn fra en drue til en rosin (ikke fysisk da…). Dette vet dere selvsagt fra egen praksis… Derfor: tusen takk for godt samspill og mange gode innspill (som at undernettverkene kan møtes på egen hånd). Gleder meg allerede til neste gang!